Tromsbanen

Formål

Formålet med denne hjemme-siden er et forsøk på å samle flest mulig av brikkene som kan bidra til at Tromsbanen blir bygget så snart som mulig.

I tillegg til å samle viktige bidrag som taler for bygging av Tromsbanen er det på sin plass å stille spørsmålene:
* Hvorfor har vi ikke klart å etablere tilsvarende samarbeidet om bygging av Tromsbanen som det gjøres i Nord-Sverige?
* Hvorfor er det så lite støtte fra nord-norsk næringsliv, bedrifter og organisasjoner?
* Hvorfor er det nærmest taust fra de store kunnskaps- og forskningsmiljøene i Nord-Norge?
* Mener man at det holde med å sende 11 stortings-representanter fra Troms og Finnmark og håpe på at de skaffer tilveie de nødvendige midlene som skal til for å bygge banen?

Kanskje kan vi lære noe av prosessen med flyttingen av Norsk Polarinstitutt fra Bærum til Tromsø. Det startet som en politisk prosess med "Polarfosknings-kampanjen", men ble etter kort tid forankret i polarfoskningsmiljøet i Tromsø. Landsdelsutvalget spilte en sentral rolle i finansieringen av kampanjen og møtene i Oslo. Siden overtok Universitetet i Tromsø den delen av ansvaret.

Lansdelsutvalget er som kjent nedlagt og da bør man finne en annen måte å organisere arbeidet på.

Tiden er moden for å etablere et selskap Tromsbanen AS og ansette fagfolk, som kan jernbane, til å jobbe hel tid med å fremme bygging av Tromsbanen.

Tromsbanen og Nord Norgebanen blir et hett tema i valgkampen. Derfor bør de 11 kandidatene fra Troms og Finnmark, som vi sender til Stortinget til høsten, tydeliggjøre hva de mener om jernbane i nord. Og så må vi stemme på dem som er mest overbevisene, uavhengig av partifarge.

Organisering

Måten arbeidet organiseres på er avgjørende for å få fortgang i arbeidet med å realisere Tromsbanen.

Troms og Finnmarks fylkeskommune har etablert Arktisk jernbaneforum.
"Målsettingen med fylkesrådets etablering av et Arktisk jernbaneforum er å fremme etablering og senere videre utvikling av jernbane i Troms og Finnmark fylke.

Tanken er at en gjennom samorganisering av fylkeskommunen med andre relevante parter bedre vil evne å formidle de helhetlige og regionale perspektivene fra regionen, knyttet til utvikling av jernbane i Troms og Finnmark."

Dette er et skritt i riktig retning av å synliggjøre politisk vilje til handling, men det er ikke nok at fylkespolitikere samles til to møter per år.

Politikere har som regel en kortere horisont for sine handlinger. De skal sørge for å bli gjenvalgt etter første fireårsperiode og må konsentrere seg om de saker deres velgere er opptatt av. For det andre er politikerne travle mennesker med ansvar for å behandle drøssevis av andre saker enn jernbanesaken.

Et forum eller en komite uten heltidsansatte og konkrete oppgaver og utredningskapasitet vinner ikke fram.

I november 1978 ble Tomskomiteen for jernbane etablert. Komiteen har gjort en utmerket jobb med å holde drømmen om jernbane nord for Fauske levende, i likhet med Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen, For jernbane og Besteforeldres klimaaksjon. Dette er ildsjeler som bruker deler av sin fritid til "å arbeide for å få bygd Nord-Norgebanen".

Den 20. januar 2022 etablert man selskapet, Jernbane Nord AS. Arbeidet med startkapital er igang fra fylkeskommunen, alle berørte kommuner, næringsaktører i Troms og Finnmark fylket, andre selskaper og banker. Vi bør lære av svenske. De har etablert Norrbotnia-banan AB, med en samordnende organisasjon med heltidsansatte entusiaster og kompetansepersoner som driver jernbanesaken fremover på heltid.

Finansiering

Å vente på bevilgninger til Tromsbanen over Nasjonal Transportplan (NTP) er som å satse på at man skal vinne i lotto - sjangsene er omtrent de samme.

Å legge alle kortene i kurven til "Nasjonal Transportplan" betyr i virkeligheten at man overlater alt til de sentrale styresmaktene, og det uten at vi sørger for å ha en nordnorsk samferdelsminister og heller ikke sentrale nordnorske politikere i Stortingets Finanskomité og i Stortingets kommunikasjons-og transportkomité.

Her igjen er det vikttig å se til Sverige og måten de nordsvenske regionene har bidratt til å delfinansiere Norrbotnbanan.

De to regionene Västerbotten og Norrbotten og 8 av de nordligste kommunene har gått sammen om å bidra med midler, i tett samarbeid med tunge næringslivs partnere i regionen. Derved har de evnet å få fortgang i både planleggingen av trasevalg og produksjon av byggedokumenter.

Det er også interessant å se på mulighetene for delfinansiering gjennom EU, slik Sverige har fått til. Både InvestEU (som består av mange fond og løper fra 2021 til 2027) og EUs Innovasjonsfond, sistnevnte er et av verdens største investeringsfond for demonstrasjon og kommersialisering av innovativ lavutslippsteknologi. Begge er tilgjengelig for norske søkere.